Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

i embets medfør

Betydning og bruk

i kraft av sin stilling;
Artikkelside

i lovlig ærend

Betydning og bruk

Se: lovlig
  1. i embets medfør
  2. uten lumske planer
    Eksempel
    • være ute i lovlig ærend
Artikkelside

lovlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    tillatt
    Eksempel
    • et lovlig vedtak;
    • det er fullt lovlig;
    • bruke alle lovlige midler
  2. Eksempel
    • lovlig forfall

Faste uttrykk

  • i lovlig ærend
    • i embets medfør
    • uten lumske planer
      • være ute i lovlig ærend
Artikkelside

medfør

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘det som noe fører med seg’

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling
Artikkelside

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

i embets medfør

Tyding og bruk

i kraft av si stilling;
Artikkelside

lovleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    tillaten
    Døme
    • eit lovleg vedtak;
    • det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
    • bruke alle lovlege middel
  2. Døme
    • lovleg forfall

Faste uttrykk

  • i lovleg ærend
    • i embets medfør
    • utan lumske planar
      • vere ute i lovleg ærend
Artikkelside

i lovleg ærend

Tyding og bruk

Sjå: lovleg
  1. i embets medfør
  2. utan lumske planar
    Døme
    • vere ute i lovleg ærend
Artikkelside

medfør

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘det som noko fører med seg’

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling
Artikkelside

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling
Artikkelside